Humanisme

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

                                                       -Bjørnstjerne Martinius Bjørnson

Ordet humanisme kommer av human og betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanister i vår tid verner gjerne om alt som har med mennesket og menneskets liv og gjøre. Humanismen er imot ideologier der mennesket kun er en brikke i et spill som styres av en sterk og mektig stat. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig for en humanist.

Humanismen har røtter fra blant annet opplysningstiden. Opplysningstiden er en epoke der frihet, fremskritt og fornuft stod i sentrum. Tanken om at alle mennesker er født like stod sterkt, og revolusjonene som raste rundt på 1700 tallet bygde på nettopp dette.

Den humanetiske tankegangen knytter sterke og tydelige bånd til opplysningstiden, nemlig mennesket i sentrum. En humanist vil at menneskerettigheter skal ivaretas og at de skal gjelde for et hvert menneske. Det vil si at alle skal ha like rettigheter, enten man er fattig eller privilegert i samfunnet. Dette var også viktig for opplysningstiden tenkere, blant annet John Locke og Charles Montesquieu.

 

 

Å være human betyr å oppføre seg slik man bør oppføre seg mot andre mennesker. Dette er kjernen i et humanetisk livssyn

En humanist tror ikke at man kan tvinges til å følge de etiske normene. Etikken kommer ikke utenfra i form av regler og bud. Den kommer «innenfra».

 

«Det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store.» sa Bjørnson. Det han mente med det er at selv små gode gjerninger i hverdagen kan gjøre et menneskets dag mye bedre. Det er ikke alltid det store som gjelder, men små gleder i hverdagen som kan redde mange. I humanismen la man vekt på vennlighet og omsorg, noe vi kan sette i sammenheng med ordtaket. Bjørnsons ordtak minner oss om at vi må sette pris på de små godene vi har i hverdagen, at det ikke er det største som er det beste. Vi må sette pris på det vi har før det er for seint.

Vær med vennlige, snille og omsorgsfulle mot hverandre. Passe på hverandre og støtte hverandre er det viktigste. Det er gjennom dette vi vil komme langt her i verden.

Hinduisme; Bildetolkning

 

Bakgrunn- Ved første øyekast kan man enkelt se at dette bilde symboliserer hinduismen. Bildet er av guden Brahma også kalt skaperens gud, altså den guden som skaper verden, sett med hinduistisk syn. Bildet er knyttet til hinduismen nettopp fordi Brahma er en gud som blir tilbedt i større eller mindre grad i hinduismen. Jeg tolker bildet kun som en avbildning av hvordan hinduismens gud Brahma så ut, eller hvordan den fremstod som person. De fire hodene betegner Brahmas trang til å holde et øye med alle de fire verdenshjørnene, men det er også et symbol på de fire vedaskriftene. Motiv og form- Bildet er av en skapning som har fire hoder, men som ellers ser ut som et menneske, gjerne med kongelig bakgrunn. Han er kledd i vakre klær og utsmykninger, samtidig som alle fire hodene bærer en krone med kongelig preg. Han holder noe som kan ligne et brev i hånden, eller det kan være en bok. Brahma blir nemlig omtalt som kunnskapens gud, boka vil derfor være et symbol på vedalitteraturen. Mennesket på bildet er altså av én gud, guden virker selvsikker, og det ser ut som han prøver å formidle budskapet fra brevet ut til menneskene. Den blå bakgrunnen i bildet symboliserer himmelen. Blåfargen er mørk og dyster øverst, dette kan symbolisere at verden har gått under og at Brahma(navnet på guden som er avbildet) skal i gang med å skape den på ny. Samtidig lysner blåfarger i bunnen av bildet, skapelsen er kanskje allerede i gang. Fargene gul og grønn symboliserer liv, som igjen symboliserer livet som blir skapt av Brahma. Fargen på smykkene og kronen som skal forestille gull, kan symbolisere Brahmas makt, makten til å skape verden. Blikkfanget ligger litt til høyre i bildet, nemlig det fremste ansiktet til guden Brahma. Budskapet- Jeg tenker at budskapet bildet prøver å spre er omfattelsen av verdens skapelse, hvor mye som skal til, og hvor hardt arbeid det kan være, ikke minst hvor vakker og dyrebar denne skapelsen er. Jeg tenker at de fire hodene symboliserer den nødvendigheten av å ha et overblikk over verdens fire hjørner som en verdensskaper har. Artist og tid på maleriet er ukjent.

Platon, Simone De Beauvoir, og Mahatma Gandhi

FILOSOFI

Kjønn og kjønnsroller

Platon var en svært innflytelsesrik gresk filosof. Han ble født i Athen, også kalt Egina, i ca. 427 f.kr, og døde seinere i 347 f. kr. Platon kom fra en velstående familie i Athen. Hans familie var også svært politisk aktiv. Platon var egentlig ikke hans egentlige navn, men et tilnavn som betyr «bred». Det kan diskuteres hvorvidt han fikk akkurat dette tilnavnet, men noen mener det kom av hans bredskuldrede kropp eller den brede pannen hans. Platon var eleven til den verdenskjente filosofen Sokrates. Læreboka betegner deres forhold som; et nært forhold mellom lærer og elev. Platon var hele tiden tilstede under rettsaken mot Sokrates som endte med dødsstraff for Sokrates` del. Platon var også tilstede i det øyeblikk Sokrates drakk giftbegeret.   

Platon har det som boka kaller; et dualistisk menneskesyn. Hans menneskesyn var preget av skillet mellom den fullkomne ideverdenen og den ufullkomne sansbare verden, som kommer til utrykk i skillet mellom sjel og legeme. Platon mente at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle. Platon delte menneskene i samfunnet inn i tre klasser: arbeiderne, krigerne og filosofene. Han mente at hver gruppe mennesker skulle utføre hver sine oppgaver der de hørte hjemme. Mens mennene på den tiden hadde «makten» både i hjemme og samfunnet, mente Platon at kvinner også kunne spille viktige roller i samfunnet. 

Simone De Beauvoir var en fransk eksistensialistisk filosof. Hun ble født i Paris 9. Januar 1908, og døde seinere 14. April 1986. De Beauvoir var politisk engasjert og var spesielt opptatt av saker som berørte kvinners interesse, som frigivning av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.

De Beauvoirs filosofi omtaler i stor grad spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til sine medmennesker. Hun mente også at hver enkelt måtte ta ansvar for egen frihet gjennom de valg de tar, samtidig som man har eget ansvar for å knytte bånd til andre mennesker. De Beauvoir mente at hvert menneske hadde ansvar for egne handlinger, man måtte finne sin egen vei uansett risiko, og uansett den usikkerheten dette fører med seg.

Ø  Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realistenes verden, og ikke bare på papiret.

                                                                Simone De Beauvoir

De Beauvoir hadde skarpe kritiske meninger om det patriarkalske, mannsdominerte samfunnet, dette skapte sterke debatter etter utgivelsen av boken «annet kjønn» som kom ut i Paris, 1949. Hun argumenterte for kvinners likestilling med menn, for selv om det var forskjell mellom kjønnene skulle ikke disse ulikhetene brukes til å utnytte kvinnene.

Mahatma Gandhi er kjent som «den indiske nasjons far». Han ble født 2. oktober 1869, og ble seinere drept i 1948. 2. oktober har for øvrig blitt Indias nasjonaldag.  Gandhi satt flere ganger i fengsel for å hjelpe immigranter, men han gav seg aldri. Han var sterk motstander av kastesystemet i hinduismen, og han mente at alle religioner var likeverdige.

Gandhi var opptatt av sannhet og ikkevold, og han kjempet for kvinners likestilling og likestilling mellom religioner. Han opprettet blant annet kvinnegrupper over hele India. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse. 

Sammenligning; kjønn og kjønnsroller

Platon	De Beauvoir	Gandhi
Platon mente at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle.   Selv om mennene hadde makten i samfunnet, kunne kvinnene likevel spille en viktig rolle.	Opptatt av saker som berørte kvinners interesse, som frigivning av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.   Hadde kritiske meninger om det patriarkalske og mannsdominerende samfunnet	Var opptatt av sannhet og ikkevold, og han arbeidet for kvinners likestilling.       Var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn i samfunnet, livet og politikken

 

Ø  Alle de tre filosofene hadde et kvinnesyn eller en oppfatning av kvinners likestilling at de var lavere rangert i samfunnet enn menn, at menn hadde mer «makt». Platon er den av de tre som mener at mennene er, og skal, ha mer makt enn kvinnen, mens De Beauvoir og Gandhi skildrer sin misnøye om det mannsdominerende samfunnet. Likevel mener Platon at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle. Alle tre filosofene mente at kvinner skulle være likestilt med menn. Platon mener at; selv om mennene hadde makten i samfunnet, kunne kvinnene likevel spille en viktig rolle. Alle tre er opptatt av kvinners likestilling med menn.

  Simone De Beauvoir