Religionskritikk og religionskunnskap

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står i porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

• Diktet er hentet fra "Enkle dikt, 2003", og er skrevet at Johann Grip.

Jeg føler at diktet beskriver en person med en foreldrerolle som opplever barnets glede over det å bli hentet eller tatt i mot av noen. Personen håper og ønsker at den en gang skal bli hentet og tatt i mot på samme måte, med den samme gleden. Er det det som skjer når man dør? Hvem er det som henter oss opp?  
                                                                    

• Hvordan har religion og tro endret seg fra før i tiden til dagens samfunn?

I dagens samfunn ligger det ikke like stor vekt på religion og tro som det gjorde før i tiden. Går man for eksempel helt tilbake til middelalderen var kirken den mektigste institusjonen i samfunnet. Kirken hadde makt over enkeltmennesker liv og på de aller fleste områder i samfunnet. Kirken hadde sterk innflytelse over politikk, rettsvesen, økonomi og utdanning.
   I det moderne Europa har ulike samfunnsområder revet seg løs fra den kirkelige kontrollen. Dette kaller vi differensiering. Atsamfunnsområder som tidligere var underlagt religiøs innflytelse og kontroll kaller vi sekularisering. sekularisering førte til privatisering av religioner, det vil si at budskapet konsentrerte seg om enkeltmenneskers moral og frelse.
   I dagens samefunn velger du selg hva du vil tro, og om du vil tro. Du kan velge å tro på en gud eller et hellig menneske. Eller du kan velge å tro på et liv etter døden. Poenget er at du står fritt i å velge hva du selv ønsker å tro, og dersom du velger å ikke tro på noe som helst så er det ingen som kan straffe deg for det. Ikke her, ikke i Norge.
   Samfunnet vi nordmenn lever i er, etter min mening, rimelig flerkulturelt. Dagens generasjon har, på en helt naturlig måte, lært seg å respektere andres tro og livssyn. Det bare er sån! 
   Dagens samfunn er også preget av det vi kaller de nyreligiøse. Blant annet har vi de vi kaller for Scientologene. Scientologi er en bevegelse som ble stiftet tidlig på 1950-tallet.
   Scientologene tror at:

• Alle mennesker er udødelige vesner(Theatan) som har en egen kropp, og en egen sjel.
• Theatan har levd mange tidligere liv, og lever videre etter at kroppen er død.
• Alle mennesker er egentlig gode, men i løpet av livet har de blitt "ødelagt" av smerte og uvisshet.
• Sannheten er det som er sannhet for deg. ingen overbevisninger skal påtvinges andre. istedet skal læren i Scientologien testes og de som praktiserer det skal hver for seg bestemme seg for om det er sant eller ikke. 

Vi har også nyreligioner som for eksempel; Ufoisme og Kabbalah. Jeg tror en av grunnene til at nye religioer stadig oppstår i samfunnet er at historinger og fortellinger blant annet fra bibelen (kristendommen) bli eldre og eldre for hver generasjon som leder den, teknologien vokser frem og blir stadig større, mens gamle urealistiske fortellinger fra årevis tilbake i tid blir vaskelig å tro nettopp fordi ingen i vår generasjon eller generasjonen før der også videre... har klart å gjenopplive en person fra døden på samme måte som bibelen skriver at Jesus gjorde. Svært få praktiserer religionen på samme måte som for en god del år siden, vi lever i en annerledes tid der folk er mer opptatt av "the big bang". Det er mye lettere å tro på "the big bang" og det er lettere å forstå. Det handler om teorier som på en eller annen måte kan bevises, ikke en person som ingen har sett, men bare hørt om. 
   I Scientologien er det ingen snakk om himmelen som et sted man kommer til når man dør. i Scientologien dør man ikke, man lever videre i sjelen sin. Man har levd før, man lever nå, og man lever videre selvom kroppen er død. Man blir ikke tatt imot av gud ved porten opp mot himmelen, man skal ikke dit.