Humanisme

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

                                                       -Bjørnstjerne Martinius Bjørnson

Ordet humanisme kommer av human og betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanister i vår tid verner gjerne om alt som har med mennesket og menneskets liv og gjøre. Humanismen er imot ideologier der mennesket kun er en brikke i et spill som styres av en sterk og mektig stat. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig for en humanist.

Humanismen har røtter fra blant annet opplysningstiden. Opplysningstiden er en epoke der frihet, fremskritt og fornuft stod i sentrum. Tanken om at alle mennesker er født like stod sterkt, og revolusjonene som raste rundt på 1700 tallet bygde på nettopp dette.

Den humanetiske tankegangen knytter sterke og tydelige bånd til opplysningstiden, nemlig mennesket i sentrum. En humanist vil at menneskerettigheter skal ivaretas og at de skal gjelde for et hvert menneske. Det vil si at alle skal ha like rettigheter, enten man er fattig eller privilegert i samfunnet. Dette var også viktig for opplysningstiden tenkere, blant annet John Locke og Charles Montesquieu.

 

 

Å være human betyr å oppføre seg slik man bør oppføre seg mot andre mennesker. Dette er kjernen i et humanetisk livssyn

En humanist tror ikke at man kan tvinges til å følge de etiske normene. Etikken kommer ikke utenfra i form av regler og bud. Den kommer «innenfra».

 

«Det er de gode gjerningene som redder verden. Ikke de store.» sa Bjørnson. Det han mente med det er at selv små gode gjerninger i hverdagen kan gjøre et menneskets dag mye bedre. Det er ikke alltid det store som gjelder, men små gleder i hverdagen som kan redde mange. I humanismen la man vekt på vennlighet og omsorg, noe vi kan sette i sammenheng med ordtaket. Bjørnsons ordtak minner oss om at vi må sette pris på de små godene vi har i hverdagen, at det ikke er det største som er det beste. Vi må sette pris på det vi har før det er for seint.

Vær med vennlige, snille og omsorgsfulle mot hverandre. Passe på hverandre og støtte hverandre er det viktigste. Det er gjennom dette vi vil komme langt her i verden.

Hinduisme; Bildetolkning

 

Bakgrunn- Ved første øyekast kan man enkelt se at dette bilde symboliserer hinduismen. Bildet er av guden Brahma også kalt skaperens gud, altså den guden som skaper verden, sett med hinduistisk syn. Bildet er knyttet til hinduismen nettopp fordi Brahma er en gud som blir tilbedt i større eller mindre grad i hinduismen. Jeg tolker bildet kun som en avbildning av hvordan hinduismens gud Brahma så ut, eller hvordan den fremstod som person. De fire hodene betegner Brahmas trang til å holde et øye med alle de fire verdenshjørnene, men det er også et symbol på de fire vedaskriftene. Motiv og form- Bildet er av en skapning som har fire hoder, men som ellers ser ut som et menneske, gjerne med kongelig bakgrunn. Han er kledd i vakre klær og utsmykninger, samtidig som alle fire hodene bærer en krone med kongelig preg. Han holder noe som kan ligne et brev i hånden, eller det kan være en bok. Brahma blir nemlig omtalt som kunnskapens gud, boka vil derfor være et symbol på vedalitteraturen. Mennesket på bildet er altså av én gud, guden virker selvsikker, og det ser ut som han prøver å formidle budskapet fra brevet ut til menneskene. Den blå bakgrunnen i bildet symboliserer himmelen. Blåfargen er mørk og dyster øverst, dette kan symbolisere at verden har gått under og at Brahma(navnet på guden som er avbildet) skal i gang med å skape den på ny. Samtidig lysner blåfarger i bunnen av bildet, skapelsen er kanskje allerede i gang. Fargene gul og grønn symboliserer liv, som igjen symboliserer livet som blir skapt av Brahma. Fargen på smykkene og kronen som skal forestille gull, kan symbolisere Brahmas makt, makten til å skape verden. Blikkfanget ligger litt til høyre i bildet, nemlig det fremste ansiktet til guden Brahma. Budskapet- Jeg tenker at budskapet bildet prøver å spre er omfattelsen av verdens skapelse, hvor mye som skal til, og hvor hardt arbeid det kan være, ikke minst hvor vakker og dyrebar denne skapelsen er. Jeg tenker at de fire hodene symboliserer den nødvendigheten av å ha et overblikk over verdens fire hjørner som en verdensskaper har. Artist og tid på maleriet er ukjent.

Platon, Simone De Beauvoir, og Mahatma Gandhi

FILOSOFI

Kjønn og kjønnsroller

Platon var en svært innflytelsesrik gresk filosof. Han ble født i Athen, også kalt Egina, i ca. 427 f.kr, og døde seinere i 347 f. kr. Platon kom fra en velstående familie i Athen. Hans familie var også svært politisk aktiv. Platon var egentlig ikke hans egentlige navn, men et tilnavn som betyr «bred». Det kan diskuteres hvorvidt han fikk akkurat dette tilnavnet, men noen mener det kom av hans bredskuldrede kropp eller den brede pannen hans. Platon var eleven til den verdenskjente filosofen Sokrates. Læreboka betegner deres forhold som; et nært forhold mellom lærer og elev. Platon var hele tiden tilstede under rettsaken mot Sokrates som endte med dødsstraff for Sokrates` del. Platon var også tilstede i det øyeblikk Sokrates drakk giftbegeret.   

Platon har det som boka kaller; et dualistisk menneskesyn. Hans menneskesyn var preget av skillet mellom den fullkomne ideverdenen og den ufullkomne sansbare verden, som kommer til utrykk i skillet mellom sjel og legeme. Platon mente at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle. Platon delte menneskene i samfunnet inn i tre klasser: arbeiderne, krigerne og filosofene. Han mente at hver gruppe mennesker skulle utføre hver sine oppgaver der de hørte hjemme. Mens mennene på den tiden hadde «makten» både i hjemme og samfunnet, mente Platon at kvinner også kunne spille viktige roller i samfunnet. 

Simone De Beauvoir var en fransk eksistensialistisk filosof. Hun ble født i Paris 9. Januar 1908, og døde seinere 14. April 1986. De Beauvoir var politisk engasjert og var spesielt opptatt av saker som berørte kvinners interesse, som frigivning av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.

De Beauvoirs filosofi omtaler i stor grad spørsmålet om hvordan man skal forholde seg til sine medmennesker. Hun mente også at hver enkelt måtte ta ansvar for egen frihet gjennom de valg de tar, samtidig som man har eget ansvar for å knytte bånd til andre mennesker. De Beauvoir mente at hvert menneske hadde ansvar for egne handlinger, man måtte finne sin egen vei uansett risiko, og uansett den usikkerheten dette fører med seg.

Ø  Målet må være at kvinners og menns muligheter som aktører blir de samme i realistenes verden, og ikke bare på papiret.

                                                                Simone De Beauvoir

De Beauvoir hadde skarpe kritiske meninger om det patriarkalske, mannsdominerte samfunnet, dette skapte sterke debatter etter utgivelsen av boken «annet kjønn» som kom ut i Paris, 1949. Hun argumenterte for kvinners likestilling med menn, for selv om det var forskjell mellom kjønnene skulle ikke disse ulikhetene brukes til å utnytte kvinnene.

Mahatma Gandhi er kjent som «den indiske nasjons far». Han ble født 2. oktober 1869, og ble seinere drept i 1948. 2. oktober har for øvrig blitt Indias nasjonaldag.  Gandhi satt flere ganger i fengsel for å hjelpe immigranter, men han gav seg aldri. Han var sterk motstander av kastesystemet i hinduismen, og han mente at alle religioner var likeverdige.

Gandhi var opptatt av sannhet og ikkevold, og han kjempet for kvinners likestilling og likestilling mellom religioner. Han opprettet blant annet kvinnegrupper over hele India. Han har også inspirert menneskerettighetsaktivister over hele verden i kampen i kampen mot urettferdighet og undertrykkelse. 

Sammenligning; kjønn og kjønnsroller

Platon	De Beauvoir	Gandhi
Platon mente at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle.   Selv om mennene hadde makten i samfunnet, kunne kvinnene likevel spille en viktig rolle.	Opptatt av saker som berørte kvinners interesse, som frigivning av prevensjon, fri abort og økonomisk frihet for kvinner.   Hadde kritiske meninger om det patriarkalske og mannsdominerende samfunnet	Var opptatt av sannhet og ikkevold, og han arbeidet for kvinners likestilling.       Var opptatt av at kvinner ikke bare hadde sin plass i hjemmet, men at de også måtte delta på lik linje med menn i samfunnet, livet og politikken

 

Ø  Alle de tre filosofene hadde et kvinnesyn eller en oppfatning av kvinners likestilling at de var lavere rangert i samfunnet enn menn, at menn hadde mer «makt». Platon er den av de tre som mener at mennene er, og skal, ha mer makt enn kvinnen, mens De Beauvoir og Gandhi skildrer sin misnøye om det mannsdominerende samfunnet. Likevel mener Platon at likestillingen mellom mann og kvinne hang sammen med tanken om at kroppen ikke er så viktig, og at de biologiske forskjellene mellom kjønnene derfor spilte liten rolle. Alle tre filosofene mente at kvinner skulle være likestilt med menn. Platon mener at; selv om mennene hadde makten i samfunnet, kunne kvinnene likevel spille en viktig rolle. Alle tre er opptatt av kvinners likestilling med menn.

  Simone De Beauvoir

Religionskritikk og religionskunnskap

Barn
har en egen måte
å bruke språket på.
I barnehagen der
sønnen min går,
blir de for eksempel "henta".

Sunniva, du er henta! roper
de, når for eksempel Sunniva
blir hentet, og Sunniva
slipper det hun har i hendene
løper hvinende
nedover skråningen
rett
i armene på den
som står i porten
og er kommet for å hente.

Når også jeg en gang
får øye på
at noen står i porten
og skal hente meg
da håper jeg
at det vil skje

nøyaktig slik.

• Diktet er hentet fra "Enkle dikt, 2003", og er skrevet at Johann Grip.

Jeg føler at diktet beskriver en person med en foreldrerolle som opplever barnets glede over det å bli hentet eller tatt i mot av noen. Personen håper og ønsker at den en gang skal bli hentet og tatt i mot på samme måte, med den samme gleden. Er det det som skjer når man dør? Hvem er det som henter oss opp?  
                                                                    

• Hvordan har religion og tro endret seg fra før i tiden til dagens samfunn?

I dagens samfunn ligger det ikke like stor vekt på religion og tro som det gjorde før i tiden. Går man for eksempel helt tilbake til middelalderen var kirken den mektigste institusjonen i samfunnet. Kirken hadde makt over enkeltmennesker liv og på de aller fleste områder i samfunnet. Kirken hadde sterk innflytelse over politikk, rettsvesen, økonomi og utdanning.
   I det moderne Europa har ulike samfunnsområder revet seg løs fra den kirkelige kontrollen. Dette kaller vi differensiering. Atsamfunnsområder som tidligere var underlagt religiøs innflytelse og kontroll kaller vi sekularisering. sekularisering førte til privatisering av religioner, det vil si at budskapet konsentrerte seg om enkeltmenneskers moral og frelse.
   I dagens samefunn velger du selg hva du vil tro, og om du vil tro. Du kan velge å tro på en gud eller et hellig menneske. Eller du kan velge å tro på et liv etter døden. Poenget er at du står fritt i å velge hva du selv ønsker å tro, og dersom du velger å ikke tro på noe som helst så er det ingen som kan straffe deg for det. Ikke her, ikke i Norge.
   Samfunnet vi nordmenn lever i er, etter min mening, rimelig flerkulturelt. Dagens generasjon har, på en helt naturlig måte, lært seg å respektere andres tro og livssyn. Det bare er sån! 
   Dagens samfunn er også preget av det vi kaller de nyreligiøse. Blant annet har vi de vi kaller for Scientologene. Scientologi er en bevegelse som ble stiftet tidlig på 1950-tallet.
   Scientologene tror at:

• Alle mennesker er udødelige vesner(Theatan) som har en egen kropp, og en egen sjel.
• Theatan har levd mange tidligere liv, og lever videre etter at kroppen er død.
• Alle mennesker er egentlig gode, men i løpet av livet har de blitt "ødelagt" av smerte og uvisshet.
• Sannheten er det som er sannhet for deg. ingen overbevisninger skal påtvinges andre. istedet skal læren i Scientologien testes og de som praktiserer det skal hver for seg bestemme seg for om det er sant eller ikke. 

Vi har også nyreligioner som for eksempel; Ufoisme og Kabbalah. Jeg tror en av grunnene til at nye religioer stadig oppstår i samfunnet er at historinger og fortellinger blant annet fra bibelen (kristendommen) bli eldre og eldre for hver generasjon som leder den, teknologien vokser frem og blir stadig større, mens gamle urealistiske fortellinger fra årevis tilbake i tid blir vaskelig å tro nettopp fordi ingen i vår generasjon eller generasjonen før der også videre... har klart å gjenopplive en person fra døden på samme måte som bibelen skriver at Jesus gjorde. Svært få praktiserer religionen på samme måte som for en god del år siden, vi lever i en annerledes tid der folk er mer opptatt av "the big bang". Det er mye lettere å tro på "the big bang" og det er lettere å forstå. Det handler om teorier som på en eller annen måte kan bevises, ikke en person som ingen har sett, men bare hørt om. 
   I Scientologien er det ingen snakk om himmelen som et sted man kommer til når man dør. i Scientologien dør man ikke, man lever videre i sjelen sin. Man har levd før, man lever nå, og man lever videre selvom kroppen er død. Man blir ikke tatt imot av gud ved porten opp mot himmelen, man skal ikke dit.    

Livsbudsjett

Livet er en reise. Livet er en fyldig tur gjennom barndommen, ungdommen og alderdommen. Livet presenterer deg for gleder og sorger, hardt arbeid men også små bonuser som kommer "like a gift from heaven".

Jeg mener livet er en tikkende klokke, et rennende timeglass. Jeg vet ikke når klokka stopper, heller ikke når sanden render ut. Jeg vil at tiden jeg har skal brukes på en best mulig måte, at det som er viktig for meg, får den tiden det fortjener.

Jeg ser på livet som en bok fyldt med kapitler. Kapitlene er livet mitt klassifisert i mindre deler. Gode deler, og vonde deler. De gode delene er fyldt med kjærlighet, glede og livslyst. Selvtillit, mestring og definisjonen på det fantastiske livet. De vonde delene er fyldt med sorg, smerte og oppgitte tanker. Sinne og agresjon.

Jeg bruker timer på å tenke gjennom hvordan jeg skal vise de jeg elsker, at jeg elsker dem. Jeg bruker timer på å være sammen med dem og glede dem. Jeg bruker timer på skolerelatert arbeid for å få den utdanninga og den jobben jeg ønsker. Jeg bruker timer på å trene, og å spille håndball som opptar en stor del av tiden, og livet mitt.

Jeg elsker de gode kapitlene. De vonde er erfaringer i livet.
 

Om 20 år er jeg gift for 2. gang, har tilsammen 7 barn, null utdanning, hus på størrelse med ungdomsrommet, og trygd fra nav.... Nei, sån blir det nok ikke! Jeg tar ting som det kommer, satser på en god utdanning som fører til en godt betalt jobb, mens kjærligheten får komme med skjebnen.

 Jeg kaller ikke fritid for fritid. Tenk hvis hele skoleåret skulle gå med til å glede seg til sommerferien.... eller juleferien? "nyt livet mens du kan" sier man når sommer`n nærmer seg slutten. "nyt livet mens du kan"? det livet er ganske kort, hvis det kun er de 2 månedne man har fri om sommer`n. - Nei jeg kaller ikke fritid for fritid, men et liv du må "bruke" slik at samvittigheten er like godt bevart om 50 år. Man må glede seg over hvert sekund, hvert minutt og hver time, det er en gave.