Humanisme
"Det
er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."
-Bjørnstjerne Martinius Bjørnson
Ordet humanisme kommer av human og
betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanister i vår tid verner gjerne om
alt som har med mennesket og menneskets liv og gjøre. Humanismen er imot
ideologier der mennesket kun er en brikke i et spill som styres av en sterk og
mektig stat. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er
viktig for en humanist.
Humanismen har røtter fra blant
annet opplysningstiden. Opplysningstiden er en epoke der frihet, fremskritt og
fornuft stod i sentrum. Tanken om at alle mennesker er født like stod sterkt,
og revolusjonene som raste rundt på 1700 tallet bygde på nettopp dette.
Den humanetiske tankegangen knytter
sterke og tydelige bånd til opplysningstiden, nemlig mennesket i sentrum. En
humanist vil at menneskerettigheter skal ivaretas og at de skal gjelde for et
hvert menneske. Det vil si at alle skal ha like rettigheter, enten man er
fattig eller privilegert i samfunnet. Dette var også viktig for
opplysningstiden tenkere, blant annet John Locke og Charles Montesquieu.
Å være human betyr å oppføre seg slik man bør oppføre seg
mot andre mennesker. Dette er kjernen i et humanetisk livssyn
En humanist tror ikke at man kan tvinges til å følge de
etiske normene. Etikken kommer ikke utenfra i form av regler og bud. Den kommer
«innenfra».
Vær med
vennlige, snille og omsorgsfulle mot hverandre. Passe på hverandre og støtte
hverandre er det viktigste. Det er gjennom dette vi vil komme langt her i
verden.